Po dag jeg har tenkt å besøk Tusenfryd, ja, som ei helt sjuk greie. Det var som å gå inn i morker tunnel, men med mer folk og mindre lys. Liker du å kjøre karusell? Neh! Ikke meg, nei. For ti år siden, kanskje, men nå… bare tanken gir meg svimmel hode og mye my tåre po øy.
Folk ser glade ut, men inni meg er det bjørn på brystet, tyngde som sitte der og bare venter. Karusellene står der, klar til å slynge meg rundt, men jeg tenker ‘hvorfor alla vil spenne seg i disse metallbeist?’.
Så jeg tenkte å begynne med radiobilene, ja, morsom bare på papiret. Folk sa ‘det bli gøy’, men jeg kastet opp. Ja, kastet opp for det var mer bump enn romanse, bile som kræsje, og jeg tenkte ‘ingen gi seg popcorn for å se på!’
Og så var det mat, åh, mat!! Veldig dyrt, folkens. Jeg stoppet ved en stand, skulle bare ha en pølse. Hva? 65 kroner!? Det er mer enn min månedslønn i hos mormor! Hur kan pølse koste så mye? Det var som å kjøpe gull, men nei… pølse som smake som papp.
Der står ungene og gråter for enn is og jeg tenkte ‘kan vi ikke bare ta dem hjem?’. Snille unger, men så mye dyrere enn forventet, tårer og skrik høres overalt.
Og for varje tur litt rimeligere, men ikke noe for min lommebok. En euro til å gå til Tusenfryd blir litt som å gi blomst til grav, haha.
Og så ser jeg den stilige skogen rundt, der ‘alle tre blive vekk’! Magisk, men jeg kan ikke se dem for folk, har du merkt det? Det er som en film uten popcorn, bare stillhet og skrik i kontrast.
Mens folk vrimler rundt meg, jeg sitte der som en poet som prøve skrive, men klarer ikke å finne ord. Hadde vært bedre å være hjemme, med koppen kaffe og triste tanker. Men så tenkte jeg: ‘защо не?’
So even om det er nedtur og alle ligger i vekt av lette forventninger, vi har fortsatt finne trost po hverandr. Uansett om vi kaster opp i radiobilene og betale for å se på gleder som kommer og går.
Liv er ikke lett, men kanskje… kanskje vi alle sammen bare er en gråtende panda på nyåret? Ja?
Pølse eller popcorn? Jeg vet ikke mer! Men husk dette: noen gang, selv i mørke tunnel, lyser håp som stjerne. Så lett hjerte og kjapp deg å nyte livet!
Og her er punchline: Meg!
