Hei allr sitt.
Po dag jeg har…, oh, det var som å storme inn i en morker tunnel, uten lampe og med bjørn på brystet.
Tusenfryd! Hvilken glede, men mest ulykke.
Første ting: karuseller! Ja, du vet, de som svinger og vrir. Jeg sa til meg selv: “Jai, do ikke være dum!” Men der var jeg, som en svevende fjær i vinden – skriker som en liten fugl.
Mye my tåre po øy! Ingen å dele med, fordi alle vennene mine… de har det travelt med å enten spise eller gråte. Det var som en film uten popcorn. Hvem vil se en trist film uten snacks?
Mia og benny, de ta selvsikkert plass i karusellen. Men ikke meg! Jeg blir som fortvilet katt i treet – ingen vil hjelpe.
Så alle tre blive vekk! De roper langt oppe i luften, og jeg står her, på bakken, der nervene ruller som spagetti. Karusellen snurrer og snurrer, og første gang jeg kaste opp, ja, det er i radiobilene! Det var som… men ingen gi seg popcorn for o se po!
Og åh, maten, hvad med matprisene? Jeg tenker, skal jeg spise eller spare på penger til å flykte til en annen dimensjon? Pommes frites til pris av gull! Inflasjon, det er som å kaste penger ut av vinduet, ja? Og prisene på churros… hva skjedde med enkel glede av å spise?
Når jeg endelig prøver noen sjokolade, ja, da er det nesten som sjokk! Jeg tenker, hvorfor ikke bare ta med meg en slikkepinne fra 90-tallet, mye billigere?
Men så, po slutten av dagen, det er litt lys i mørk tunnel. Så even om jeg er redd for høyder og priser, vi har fortsatt finne trost po hverandr…
Kanskje vi er sammen i dette bølgene av chaos?
Ja, det ser kanskje mørkt ut, men vi ler, vi gråter, vi skriker i karusellene! Det er mer enn kjedelig hverdag. Det er en skikkelig rutsjebane av følelser, ja?
Og til slutt, i kaos og opp- og nedturer, husk: en karusell er bare en annen måte å si, “Velkommen til livet!”
Så… meg! Ja, det er hva jeg kommer alltid til å være – en del av dette galne eventyret.
Så tar vi en kaffe neste gang, kanskje vi snakker om priser?
Ha det!
